Tett på sykkelpresident Harald Tiedemann Hansen

29. april 20169. august 2016 terje

Bladet SYKKEL hadde en hyggelig prat med Tiedemann Hansen på Gardermoen, hvor han pendlet mellom to møter, begge ute i Europa.

Hvem er denne rolige, stillfarende sykkelpersonligheten – han som har vært med på å bringe norsk sykkelsport helt til topps i det europeiske hierarkiet. Han har sagt ja til gjenvalg på sykkeltinget i slutten av februar. Hvis han blir gjenvalgt så er han den lengst sittende sykkelpresidenten i Norges sykkel-historie.

Det er ikke bare på det nasjonale plan han har lykkes, det har han også gjort i det internasjonale sykkelmiljøet. Det er ikke alltid den som “skriker høyest“ som blir hørt, det er sykkelpresidenten et levende bevis på. Han ble valgt inn som president i Norges Cykleforbund i 2008, og han hadde da sittet som visepresident under Erik Aarethun siden 2006. Han ble i 2013 valgt inn som visepresident i UEC, “Det Europeiske Sykkelforbundet“. I september 2015 ble han valgt inn som medlem i UCI, “Det Internasjonale Sykkelforbundet“ (her innehar han to verv). Dermed har Tiedemann Hansen skrevet seg inn i historiebøkene som tidenes første nordmann som har klart denne bragden.

Vi husker godt det året Tiedemann Hansen ble valgt til sykkelpresident på sykkeltinget i 2008. Hans “kamprop“ til alle delegatene på tinget var; “Blir jeg valgt som president, så skal mitt hovedfokus først og fremst være å ivareta og tilrettelegge sykkelsporten i Norge, så får det internasjonale engasjementet komme etter hvert». Det er noe han har klart å gjennomføre.

Det var dette budskapet som ble lagt merke til og som han vant presidentvervet på. Erik Aarethun hadde gjort en fantastisk jobb i årene forut, den skakkjørte økonomien etter sykkel-VM 1993 var under kontroll, og sykkelsporten var igjen på full fart fremover. – Jeg lærte mye om organisering som visepresident under Erik Aarethun, sier sykkelpresidenten.

Det er ikke tvil om at denne mannen er godt likt i de fleste miljøer. At han er dyktig vet vi, men i tillegg har han en egen evne til å “selge“ inn sitt budskap på en god måte. En uvurderlig egenskap som henger igjen som mangeårig kjøpmann i Grenlandsområdet.

Harald T. H. (60 år 30. juli) er Grenlandsgutt av hele sitt hjerte. Han har vært medlem i klubben hele sitt liv. Han startet sin aktive sykkelkarriere i klubben i 1970, og han var med på landslaget. Dessverre ble han skadet under en velt i Danmark og sykkelkarrieren var dermed over. En ny epoke startet. Han hadde allerede i noen år vært med sin far som kjøpmann og dermed var starten på en lang karriere som kjøpmann begynt. Han brukte de neste 10-15 årene til å bygge opp en butikkjede med 16 butikker rundt om i Vestfold og Telemark-området.

Fortell oss først hvordan du ble introdusert i sykkelsporten.

Vi hadde et fantastisk sykkelmiljø i Grenlands-området. Min kamerat var nabo med Jan Henriksen (kjent sykkelprofil), han begynte da å sykle, og fikk med meg også. Som alle ungdommer på denne tiden var vi innom mange ulike idretter som fotball, ishockey med mer, men det var ingen suksess. Sykkel derimot, lå for meg, og jeg ble glad i å sykle både på landevei og bane. Jeg vil vel faktisk si at min største suksess på sykkelsetet skjedde i ungdomsårene, da spesielt som junior, her jeg hevdet meg veldig bra.

Du var aktiv og blant Norges beste syklister i mange å Fortell.

Jeg var aktiv syklist fra 1970 til 1980. Jeg syklet for Grenland Sykkelklubb og var med på det norske landslaget. Til sammen tok jeg 13 ulike medaljer i NM-sammenheng. Jeg gjorde meg kanskje spesielt bemerket som junior med flere NM-mesterskap. Jeg var også med i VM og diverse internasjonale ritt. blant annet Grand Prix Wilhelm Tell og Bulgaria Rundt. Jeg ble skadet under en velt i Danmark Rundt i 1979 og prøvde meg på sykkelen igjen etter noen måneder, men fant fort ut at sykkelkarrieren beklageligvis var over.

Du har ikke holdt på med sykkel hele tiden – hva slags bakgrunn har du egentlig?

Jeg hadde en far som drev en kolonialforretning, så den gangen var det naturlig for meg å gå den samme veien. Etter endt skolegang og sykkelkarriere bygde min far og jeg opp en kjede med dagligvareforretninger, som jeg i begynnelsen på 2000 tallet solgte ut. Jeg har siden da investert penger i eiendom og aksjer.

Hvordan har du beholdt interessen for sykkel levende? Du ble jo valgt inn på tinget som vise-president, for hvor lenge? Hvor lenge har du vært president.

Etter endt sykkelkarriere så ble jeg engasjert av Ole Aspaas (mangeårig leder i Grenland Sykkelklubb) for bygging av et nytt klubbhus. (Ole Aspaas er i tillegg til Monica og Anita Valen, og sykkelpresidenten, en av de største sykkelprofilene i Grenland. Red.anm.). Vi kom over et tomteareal i nærheten av Skien idrettspark, men problemet var at den lokale Sparebanken skulle ha 1,2 millioner kroner for arealet og de pengene hadde vi ikke. Vi gikk mange runder med banken, og til slutt endte vi opp med å få arealet til 200.000 kr.

Vi fikk et flott og rimelig klubbhus som klubben i dag står som eier av – en av få sykkelklubber som eier sitt eget klubbhus. Dette var inngangen til mitt engasjement i klubben, og jeg har senere innehatt vervet som leder i mange år. Vi har også arrangert NM både på landevei, terreng og Utfor.

Jeg satt som visepresident under Erik Aarethun fra 2006 til 2008 og ble valgt inn som president i 2008. Siden har jeg vært så heldig å få være president frem til nå.

Sykkelsporten i Norge har vært i sterk utvikling under din periode, hva skyldes det?

Det er flere årsaker til dette. Det har blitt jobbet godt i klubbmiljøene rundt om i landet i mange år. Vi har hatt store og flotte profiler som har satt Norge på sykkelkartet de siste 10 årene; Thor Hushovd, Kurt Asle Arvesen, Edvald Boasson Hagen, Gunn Rita Dahle, Anita og Monica Valen, bare for å nevne noen. Vi har fått mange kontinentallag som har fremskaffet det ene sykkeltalentet etter det andre.

Og så tror jeg at det sterke fokuset på doping de siste fem årene har vært til fordel for Norge og resultatene som har kommet.

Hva tenker du på da?

Vel, det er slik at de som tidligere har brukt ulovlige midler i dag ikke tar sjansen på fortsatt bruk av dette, grunnet effektive kontrollrutiner. De har da problemer med å hevde seg i toppen, med vanlig trening uten falsk stimuli. Som sagt har det gjennom mange år blitt jobbet bra på treningssiden i Norge, og de utøverne som i dag er profesjonelle har et klart fortrinn, derfor kommer også resultatene.

Du er kjent for å være en inkluderende og diplomatisk person – er det noe av årsaken til at man nå aldri hører noe negativt eller hører om problemer i forbunds regi?

He, he. Vel, jeg liker å være til stede på arrangementer og der det skjer, jeg tror at dialog og kontakt er viktig for integrering og utvikling av sykkelmiljøet. Da slipper man også de store konfrontasjonene.

Er dette også noe av årsaken til at du har kommet inn i det internasjonale miljøet, blant annet som medlem i UCI.

Ja, det samme gjelder her, dialog og kontakt. Samt at vi fra “lille Norge“ kan vise til noen fremragende resultater de siste seks – syv årene, noe som absolutt er blitt lagt merke til. Ellers er det ikke tvil om at våre internasjonale arrangementer som bl.a. Arctic Race, er med på å utvikle den internasjonale kontakten ytterligere.

Det er nytt Sykkelting og valg i februar, tar du gjenvalg som president?

Det har jeg sagt ja til.

Vi kommer jo ikke unna VM i Bergen, hvilke forventninger har du til dette arrangementet -både i forhold til været(!) og prestasjoner. Mange lurer på hva kostnadsrammen er? Vil vi få en lignende økonomisk baksmell som i forrige VM 1993.

Økonomisk har vi denne gang god kontroll. Vi har et godt fundament i bunnen med økonomisk støtte fra det offentlige, men vi trenger også å hente inn sponsorer som kan være med å bidra slik at vi får til et godt resultat. Jeg mener vi står bedre rustet i dag enn vi gjorde i 1993 ved at vi har en betydelig sterkere økonomi i forbundet.

Vi må nå konsentrere oss om å få det markedsført og profilert ute i verden – vi vil gjerne ha de utenlandske nasjonene på plass både som deltagere og som publikum.

Været ja, det får vi ikke gjort så mye med, men jeg har fått et signal fra “han der oppe“ om at også det skal bli bra.

Er det noen sannhet i at Norge fikk VM på grunn av at det ikke var noen andre søkerland?

Det var flere søkernasjoner, bla. Colombia og Østerrike, men vi hadde den beste søknaden.

Vi vet at presidenten har nulltoleranse for dette. Vi vet også at Lance Armstrong var dopet da han ble verdensmester i Oslo. Hvordan vil du jobbe mot dette i UCI-organisasjonen? Er alle i UCI mot doping?

Det var nok ikke bare Lance som var dopet under VM i Oslo. Vi vet jo nå i ettertid at doping var en helt naturlig del av sporten blant mange utøvere og nasjoner i denne og tidligere periode. Problemet er at det som er ulovlig i dag var lovlig den gang, og det var ikke fokus på temaet, på linje med det som skjer i dag. Blodprøver etter testing ble ikke lagret mer enn i noen år. Den gang kunne de som ville jukse, med stor mulighet for ikke å bli tatt, i dag er dette heldigvis mye, mye vanskeligere. For meg handler dette også om moral.

Nå er jeg i en organisasjon som har nulltoleranse for dette. Beklageligvis så har vi en hovedorganisasjon, IOC, som jeg mener har en defensiv holdning til problemet, og fremstår i dag som feige. Jeg mener at WADA må få full kontroll og at alle dopingkontroller organiseres gjennom de, og antidopingorganisasjoner som Antidoping Norge.

Steffen Kjærgaard er den eneste norske utøver som har innrømmet å ha dopet seg, tror du det er flere norske utøvere som har gjort det samme. Kulturen den gang var jo, som du også nevnte, annerledes enn den er nå?

Jeg har vel aldri blitt så skuffet og forbannet som da Steffen sto frem med sin sak, men i etterhånd har dette vært med på å sette fokus på de riktige tingene. Mye har skjedd og enda mer vil skje i fremtiden. Dopingfritt vil det nok aldri bli. Doperne har alltid ligget i forkant, men på grunn av sterkt fokus og forskning, kan vi nå si at det er vi som er i forkant. Vi kan være med på å gjøre det så vanskelig som overhodet mulig for alle de som prøver å ta den enkleste og farligste veien mot suksess.

Å ja, det er utopi å tro at det ikke var andre fra Norge som brukte ulovlige midler for å fremme sin prestasjon. Til de kan jeg bare si at det er noe de bare må leve med. Men ærlighet, som vi vet, varer alltid lengst.

Velodrom, er det en realitet i Norge om to år?

Vi jobber med flere alternative velodromløsninger, som alle er uavhengige av hverandre.

Vi har kommet omtrent like langt med tre prosjekter. Det er treningsvelodromen i Asker/Bærum som vil holde nasjonale mål. Så har vi en i region Sør på Sola i Rogaland som vil ha internasjonale mål, og vi har til slutt en i Trøndelag (nasjonale mål). Alle tre har kommet langt i sine fremdriftsplaner, men økonomien er ikke helt på plass og det mangler noen kroner her og der. Men jeg er sikker på at innen to år så er i alle fall to av disse på plass.

I etterkant av intervjuet har SYKKEL fått vite at det også er et seriøst velodrom-opplegg i Fana. Prospektet sendes i disse dager til Bergen kommune for høring. Dette prosjektet har vært det vært jobbet med i mange år, sier HTH. Hvis vi får på plass Sola er ikke Fana aktuell.

Du har ansvaret for blant annet utstyrskontroll i UCI, vil vi se store endringer på sykler og utstyr i fremtiden.

Ja, det jobbes nå mye med å endre regler i forhold til sykler og utstyr. Vektproblematikken vil bli borte. Her i Norge jobber vi med å begrense utstyrshysteriet slik at ungdom skal få sykle med rimeligere sykler. Skivebremser er på full fart inn, dette handler også om sikkerhet. Men sykler med EL-motor vil aldri bli godtatt. Her har vi gode løsninger for å kontrollere dette.

Et siste spørsmål – hvor lenge blir du sittende i UCI-organisasjonen? Er du for fremtiden tapt for norsk sykkelsport.

Jeg sitter så lenge de har behov og bruk for meg, og at jeg føler å bli hørt. Norsk sykkelsport kommer jeg til å være involvert i mange år enda. SYKKEL sier takk til Harald Tiedemann Hansen og håper at han gjennom sine mange verv vil bidra til en sterk og god utvikling av sykkelsporten i fremtiden.

Bildet viser Sykkelpresidenten sammen med Susanne Andersen som fikk veteranklubbens ungdoms stipend for god innsats i 2015.