Sykkel VM i Bergen fra sportslig suksess til økonomisk fiasko
NTNU-granskere slakter sykkel-VM i Bergen
Det siste året har en forskergruppe ved NTNU i Trondheim analysert hva som gikk galt med sykkel-VM i Bergen i fjor. Tirsdag la de frem sin rapport om årsakene til at folkefesten endte i et økonomisk mageplask. Både VM-organisasjonen og lokale bedrifter i bergensområdet gikk konkurs i etterkant av arrangementet.
Konklusjonen til VM-granskerne er tøff lesning for styret i Bergen 2017 AS, samt VM-general og nå avgått president i Norges Cykleforbund (NCF) Harald Tiedemann Hansen.
Ifølge den ferske rapporten manglet de en overordnet plan, og hadde høy grad av risikovillighet og optimisme.
Under fremleggelsen i formiddag, der VG er tilstede, kommer det frem at det rådet en «det ordner seg»-holdning i arbeidet med sykkel-VM. Styremedlemmer følte at de hadde en mindre viktig rolle. Sponsorarbeidet var for dårlig. Og kommunikasjonen var for dårlig.
NTNUs tverrfaglige forskingsmiljø ved «Center for Sport and Culture Management Research» slår også fast at arrangementet var preget av mangel på kompetanse og fraværende ledere.
Det siste rammer tidligere sykkelpresident Harald Tiedemann Hansen knallhardt. Han har ikke besvart VGs telefonhenvendelse tirsdag formiddag.
– Daglig leder lite tilstede
Under presentasjonen i Trondheim i dag, ble det rettet kritikk mot det faktum at Tiedemann Hansen var både president i sykkelforbundet, samtidig som han var daglig leder i Bergen 2017, samt styremedlem i UCI.
Tiedemann Hansen ble ansatt av det samme styret som han selv hadde utnevnt.
«Styringsstrukturmessig svært problematisk» lyste det fra skjermen i Trondheim i dag.
Og litt senere:
«Den tredelte lederrollen har blitt mye kritisert fordi daglig leder var lite tilstede og fordi det manglet kontroll og styring», samt
«Denne formen for fraværende ledelse har forsterket usikkerhet og ført til svake beslutninger».
«Elementer som burde blitt fanget og/eller kritisk ettergått fra flere sider ble ikke håndtert», skriver også forskerne.
Fra et annet punkt: «Virkelighetsbildet man har styrt etter framstår i dag som overoptimistisk og lite realistisk.»
Taus styreleder
Styreleder i Bergen 2017 AS, Mona Haugland Hellesnes, skriver i en SMS til NRK at hun ikke har lest rapporten, og derfor ikke ønsker å kommentere.
De totale samfunnsøkonomiske kostnadene ved sykkel-VM endte på 380 millioner kroner, ifølge rapporten. Det var Bergen kommune, politiet, Helse Bergen og Hordaland fylkeskommune som måtte betale mest.
Forskerne har kommet frem til at arrangementet fikk 25 millioner kroner mindre i inntekter enn budsjettert, og samtidig brukte mer enn 30 millioner kroner enn forutsett.
«Bergen 2017 AS hadde svak økonomisk oversikt», og blant annet var forventningene til sponsorinntekter «urealistisk ambisiøse», konkluderer de.
NTNU-forskerne har også gjort en panelundersøkelse av hvordan innbyggerne i Bergen opplevde å få det store internasjonale arrangementet til byen.
For svak organisasjon
Der kommer også de positive effektene av sykkel-VM frem:
«De fleste bergensere opplevde Sykkel-VM som en positiv hendelse og er stolte over at Bergen var vertskap for et stort internasjonalt mesterskap. Dette inntrykket har de også nå, ett år etter mesterskapet», heter det i rapporten.
Da det hele skulle oppsummeres av NTNU-forsker Harry Arne Solberg i formiddag, lød det som følger:
– Det ble en fest, det er ikke tvil om det. Det hadde en verdi, startet Solberg.
– Men Bergen 2017 AS var ikke robust nok for en slik oppgave. Den var for stor og komplisert til at de var i stand til å håndtere den.
En ting er i allefall sikkert, her til lands er vi «verdensmestere» i og arrangere, men elendige i økonomistyring og budsjettering.