Norges største racertest med elektrisk giring
Artikkel fra bladet SYKKEL: Skal du kjøpe ny racer i år, må du vurdere elektronisk giring. Vi har testet åtte sykler for deg!
I februar satte vi oss på flyet i retning Spania for å teste racere. Det var behagelig å gå ut av flyet på Mallorca og kjenne varmen som møtte oss. Ingen av oss hadde sett syklene enda, og vi gledet oss som små unger på julaften til å ta på, løfte og skru på åtte helt nye racere. Syklene i testen har to ting felles. De er alle karbonsykler og de har alle elektronisk giring. Spennet i pris er stort, fra 28.000,- til nesten 60.000,-
Hva skal du se etter?
Det er gjerne ikke viljen det står på når ny sykkel skal kjøpes inn. Selv den billigste sykkelen i testen er kostbar. Det er ikke bare, bare for de fleste av oss å punge ut med hardt opptjente penger for en sykkel i denne prisklassen.
Så hva kan du forvente i denne prisklassen? Fullkarbon i både ramme og gaffel er selvsagt. Og ofte snakker vi om rå rammer som for et par år siden ville vært toppmodeller. Det betyr at ramme- og gaffelvekt er lav. Ser vi for eksempel på Scott Foil-rammen, så ligger vekten på godt under kiloen.
Du kan forvente en sykkel med en vekt på åtte kilo. Du kan forvente topp komponenter av aluminium rund-baut. Og vi påpeker, topp komponenter. Ikke det beste. Skal du ha det aller beste ville syklene kostet mye mer.
Noen sykler har racing geometri, mens andre har langtur geometri. Og med sistenevnte mener vi en litt mer oppreist og litt mer avslappet sittestilling. Se for eksempel på forskjellen mellom Cannondale Synapse, som er en fullblods langturmaskin med en “rolig” geometri, mot Fuji Transonic som er laget for deg som liker å sitte mer aggressivt.
Det som er felles på alle syklene er Shimano Di2 Ultegra. Det er på en måte de-facto standard i denne prisklassen når vi snakker om el-gir.
Det er også å forvente at girutvekslingen er tilpasset målgruppen. Det vil si at drevene har en størrelse som er tilpasset oss som ikke har 25 timer på sykkelsetet i uka og masse watt i låra. Det kan oversettes med 34-50 foran og 11-28 bak (kanskje til og med enda større). Da har vi iallfall en sjanse til å komme opp de bratteste kneikene med en pedalfrekvens på 75.
Og vi har en klar oppfordring til deg, kjære leser av SYKKEL: Selv om utstyr og vekt er viktig, er det geometrien som er det viktigste. Uansett hva du velger å kjøpe, er det en fordel å velge en sykkel som passer deg godt, fremfor å kjøpe en sykkel som veier en halv kilo mindre.
Og i denne settingen er det greit å ha et forhold til ønsket stabilitet, vekt, sittestilling og klatreegenskaper. Det er dessverre ikke slik at en sykkel som er god å klatre med også fungerer godt nedover. Oppover ønsker du en tight, lett sykkel hvor stabilitet ikke betyr noe. Mens nedover betyr kanskje stabilitet mye, mens det ikke betyr noe om kjedestaget er 402 eller 415 millimeter langt.
Det store spørsmålet blir hvordan du skal finne ut av disse tingene før du kjøper. Da må du se på syklenes geometri. Og husk at tallene i vår oversikt kun gjelder den størrelsen som er testet. De andre størrelsene har andre mål, også på kritiske faktorer som gaffelens “offset”, forholdet mellom “stack” og “reach” og lengde på rør. En produsent gjør sitt beste på å gjøre alle størrelsene så like som mulig i oppførsel, men det er nesten en umulig oppgave.
I de aller fleste sykkelbrosjyrer finner du oppføringer under geometri-tabellene som heter «stack» og «reach». Disse to begrepene sier noe om hvor høy og lang ramma er. Og forholdet mellom de sier noe om hvor aggressiv sittestillingen kan bli. Og legg merke til at jeg skriver «kan bli». For å utnytte sittestillingen på en racer er det viktig at du kan ligge noenlunde komfortabelt i bukken. Det vil si at du kan sitte en stund på sykkelsetet med hendene godt fremme nederst på bukkestyret. Er du stiv i kroppen kan det blir for tungt for deg å ha et styre som er montert lavt. Derfor er det vanlig med opptil 5 cm med avstandsskiver som gir deg rom til å teste forskjellige styrehøyder. Husk at du også kan snu styrefremspringet.
Aero eller ikke?
Som du ser er flere av syklene i testen bygget med aerodynamiske rør. Dette gjøres i et forsøk på å minimere luftmotstand. Gitt at alt annet er likt, sier tester at en godt bygget aeroramme, som også kan brukes som en normal treningssykkel (altså ikke en temposykkel), sparer deg for 15-20 watt i 40 km/t. Scott sier du sparer ytterligere 6 watt med sin nyeste Foil (sammenlignet med den fra i fjor).
Det som da er viktig å tenke på er at en god aerorammes besparelser kan nøytraliseres av dårlig dekkblanding. Siden dekkene er det eneste som er i kontakt med underlaget, vil de ha mye å si for rulleegenskapene.
Om aerorammer er viktig eller ikke for deg, må du selv avgjøre. Men vi kan si at det ikke betyr så mye i hverdagen, så sant du ikke er i form til å sykle veldig fort over lange avstander. Derimot kan kanskje den mentale fordelen være stor.
Kort om å lese geometri-tabeller
Trail, stack, reach, akselavstand (wheelbase), vinkler og lengder på rør er vanskelig å forholde seg til på papiret. De fleste produsenter er i dag flinke til å definere til hvem en sykkel er laget. Vi anbefaler at du begynner der.
Trail er et begrep som sier noe om hva stabiliteten i sykkelen er. Hvis du tar en handlevogn hvor hjulene henger rett under eller litt bak senter av sving-festet, kan vi forventet at hjulene svinger veldig lett og vingler voldsomt i fart. Det er liten “trail”. På en normal motorsykkel er kravene til stabilitet mye større og der er trailen stor. På en racer er trailen mellom de to. 60-70 millimeter med trail gir en normal stabilitet. Under 50 millimeter begynner å bli mer nervøst.
Akselavstanden påvirker stabilitet noe, men det er stort sett trail som er hovedfaktoren.
Husk at store hjul, altså hjul med høy felgprofil, vil være vanskeligere å styre rett på en sykkel med liten trail når det er sidevind.
Stack og reach er forklart i spekk-oversikten, men det sier noe om hvor høy og lang den fremre delen av rammen er. Forholdet mellom de to sier noe om rammens sportslighet. Desto lavere den brøken er, desto mer aggressivt er det mulig å sitte på sykkelen. Man sier at en komfort-racer ligger på 1.45 og oppover, mens en fremoverlent og aggressiv sittestilling får du når brøken er under 1.4. Det er et stort men her. Du kan påvirke dette ved å bruke en kortere stem og flere avstandsskiver mellom stem og øvre styrelager.
Noen rammer har et overrør som er nærme horisontalt, mens andre har et overrør som faller veldig fra front til seterør. Disse tingene påvirker i liten grad kjørefølelse alene, men har stor designmessig effekt.
På en ramme med et overrør som faller, må du som regel bruke en lenger setepinne. Dette gir rom for mer komfort fordi det vil være mer svikt i en lang pinne fremfor en kort. Det er også noe enklere og tilpasse en mer komfortabel sittestilling.
Scott Foil 10
Dette er åpenbart en ramme som er laget for å skjære gjennom vind med minst mulig drag. Rammen er lekker og den er forbedret hvert eneste år siden lansering for omtrent fem til seks år siden. Selv om den er bygget for fart, har vi ingen problemer med å klassifisere «Foil» som en allround-sykkel. Den kjører godt i de fleste settinger, men skinner sterkest når det går fort.
Scott har heldigvis forbedret komforten i ramma ganske betraktelig mot fjorårets utgave, uten at det har gått ut over stivhet og akselerasjon, og det merkes. Et stort pluss for det.
Testerne rapporterer at dette er en av de stiveste og letteste rammene i testen. Den er topp i klatring, og man kjører komfortabelt utfor.
Det kan være merkelig av Scott å plassere bakbremsen på undersiden av kjedestagene, men det er gjort for å maksimere aerodynamikk. Derimot vanskeliggjør det service, og tilgjengeligheten til bakbremsen mens du sykler, er null. Her har Scott valgt å kompromisse. Rett eller galt blir opp til deg, men vi liker bakbremsen på toppen av setestagene og ikke under kjedestaget. At de velger en annen kvalitet på bakbrems i forhold til bremsen foran, skjønner vi ikke helt.
Av aerosyklene i testen, ble denne kåret til å være favoritten av testerne.
BMC Teammachine SLR01 Ultegra Di2
Med sitt ACE-program er BMC i stand til å virituelt produsere en sykkelramme før de bygger selve formene til rørene hvor karbonen legges opp og limes. BMC sier de bare i løpet av ett år har kjørt 34.000 ramme-konfigurasjoner gjennom programmet hvor hovedmålene har vært å produsere en ramme med lav vekt, høy stivhet og nok komfort. Så i teorien burde disse rammene holde mål.
Det er bare Teammachine-rammene som lages på denne måten.
SLR01 er toppmodellen i serien og akkurat denne sykkelen er satt opp med hjul fra importøren selv, Unaas.
Etter noen prøveturer på denne er testerne ganske enige i at sykkelen er rå. Den takler ujevnt underlag godt, den er stiv og den føles trygg. Når den i tillegg er utstyrt med “overraskende gode hjul” kan vi ikke annet å gi en tommel opp. Et par av testerne følte at Fizik Arione-setet var hardt og ukomfortabelt, mens andre syntes det funket greit. Det beviser bare at vi er forskjellige og trives best på seter som gir støtte på riktig sted. Arione er et smalt sete og passer dårlig for deg med sittebein som er lang fra hverandre.
Hjulsettet denne sykkelen er utstyrt med trekker vekten godt ned sammenlignet med de andre i testen og ble da også veid inn som lettest i testen, med sine 7.1 kilo uten pedaler. Ramma er naturligvis også lett. BMC kaller de letteste syklene “Altitude”, og med god grunn. De er laget for å klatre godt. Bare ramma er oppgitt til å veie 790 gram i størrelse 56.
Testerne gir den derimot også god karakter som en allround-modell, så det er vanskelig å trå feil her… så sant du finner en størrelse som passer deg rimelig godt.
Er du på jakt etter en superlett sykkel du med god samvittighet kan ha i flere år og bygge lettere med tiden, så trenger du ikke lete lenger.
Cannondale Synapse
Synapse-serien er den eneste sykkelen i denne testen som er laget for deg som trives på langturer og vil ha en god treningssykkel med høy komfort. Du kan forvente å se Synapse-teknologi på World Tour-syklene i ritt som Flandern rundt eller Paris-Roubaix.
Kjernen i Synapse-modellene er noe Cannondale kaller Speed Save. Dette viser til at både bakramme og fremgaffel fjærer og demper slag. Resultatet er at sykkelen ligger bedre på veien på ujevnt underlag, og at du dermed kan sykle fortere. Men det stopper ikke der. Cannondale har også lagt inn demping i setepinnen, og sammen med 28c dekk, som er testens mest overlegne store dekk, er totalpakka myntet mot superkomfort.
Denne sykkelen ble testens store overraskelse. Selv om den veier mest, er utstyrt med skivebremser og er mest oppreist, var komforten overlegen og farten høy. Spesielt svinger ble tatt med høy selvtillit. En fordel med gode skivebremser er at du kan starte nedbremsing mot en sving senere og dermed komme deg raskere gjennom.
Alle er enig om at skivebremser på raceren er kommet for å bli og gir overlegen bremsing sammenlignet med bremseklosser. Har du skiver trenger du heller ikke være engstelig for svak stoppeffekt med karbonhjul når det regner.
På magisk vis har Cannondale klart å lage ramma såpass stiv at det er andre ting enn ramma som svikter når vi legger krefter i pedalene for å dra på.
Flere av testerne strakk det så langt som å si at med andre dekk, så kan dette også være en knall grusracer. Og det selv med 28 c dekk.
Hjulsettet på denne sykkelen gjør at vi ønsket oss enda litt mer “snap” når man akselererer, eller i overgangen fra flat vei til klatring. Hjulene er forholdsvis tunge, så her er det en del å vinne for deg som har penger til å kjøpe lettere hjul. Hvis sekundstrid ikke er din primære oppgave som syklist, er dette en sykkel verdt en nærmere kikk.
Pinarello GAN S
GAN S er testens eneste helt nye sykkel. Den er en avart av Dogma F8, men ikke like avansert, selv om uttrykket minner veldig. Her er det de samme Pinarello-kurvene og den samme finishen som gjør Pinarello GAN S både lekker og spesiell.
Pinarello er også forfriskende ærlige når de snakker om denne sykkelen. Den er ikke like rå som Dogma, den er ikke like avansert og den er ikke like stiv. Men den har Pinarello-egenskaper og ser virkelig ut som en Pinarello også. Bakrammen er fortsatt asymmetrisk og gaffelen er en Onda. Håndverket er knall og finishen super.
Selve måten å bygge ramma på er lik på de to modellene, men GAN S har en annen kvalitet på karbonen som er brukt. For kjenner kan vi nevne at det her er brukt Toray T700, mens Dogma har T1100. T700 var mye brukt på topprammer for noen år siden og det er fortsatt mulig å lage både lette og veldig stive rammer av dette materialet. Så du trenger ikke være redd for at det mykt, tungt og lite lekende.
Geometrien er mer avslappet enn Dogma og er laget for de italienske maratonrittene, Gran Fondos. Dogma-syklene er dyre og mange har vært nødt til å nøye seg med drømmene om en. Nå er drømmen mer oppnåelig med GAN S. For på tross av at den ikke er like rå som Dogma, er dette en veldig fin sykkel. Spesielt utforegenskapene er noe testerne trakk fram som en styrke. Den er stabil og man føler seg trygg.
Selv om dette ikke er en aeroramme, har Pinarello lagt inn flere aerodetaljer. Som for eksempel aero-setepinn og røravslutninger som reduserer vinddrag.
Skal vi ta frem noe negativt så er det at det var en (for) lang styrestem. Dette bidro til at et par av testrytterne fikk problemer med sittestilling. Siden styrestemet var integrert fikk vi heller ikke byttet det med et mindre. Kanskje kunne det være en idé å levere med et kortere.
Ellers en meget flott sykkel for lange turritt og trening.
Cervelo S3
Cervelo har alltid hatt flott, enkelt og tiltalende design, synes våre testere. Den innbyr til å bli syklet på, alle som ser sykkelen blir overbegeistret og får stjerner i øynene.
S3 befinner seg klart i kategorien, racing. Dette er en fartsmaskin som er bygget for å sykle raskt og fort i et ritt.
Cervelo var det første av merkene i denne testen som laget en racingsykkel med aerorør (S3) som ikke er ment for temporitt (til det finnes egne spesialmodeller) selv om det er mange som bruker S3 som temposykkel i lokale ritt.
Årets utgave har gått gjennom en god oppgradering. Her har Cervelo pyntet på en rekke detaljer. Blant annet har de klart å øke stivheten i krankområdet med 16%, mens stivheten i front er opp med 23%. Noe som er betydelig med tanke på at den forrige modellen også var stiv nok for de fleste av oss. I tillegg har de lånt bakenden fra toppmodellen RCA (som koster dobbelt så mye som denne), mens andre rør har fått en flatere bakende for mer effektiv luftstrøm.
Bakenden har om mulig blitt enda tynnere enn før, noe Cervelo mener ikke kompromisser på stivhet, men øker komforten.
Av rent estetiske årsaker skulle vi ønske at Cervelo hadde lagt batteripakken skjult i setepinnen som mange andre i testen. Derimot er det en fordel å flytte vekt nedover, da en sykkel som er lett i toppen vil føles lettere og mer responsiv i spurter og klatringer.
Cervelo S3 er for deg som vil ha en aerosykkel som gir respekt i ethvert sykkelfelt. Vekten er god, kjørefølelsen er knall i mange settinger.
White Interceptor Di2
Dette er XXL Sport & Villmark sitt “husmerke“. En helt ny designet og meget tiltalende ramme. En komfort-racer som vil fungere flott både for trening og ritt.
Vi har i en tidligere utgave presentert Interceptor, men da med manuell Dura Ace og som prototype.
Ofte er det slik at enten har du problemer å tilpasse deg en ny sykkel eller så føler du at dette er sykkelen for deg. To av våre testere satt igjen med denne følelsen etter å ha syklet på denne sykkelen i flere dager. Fi geometri hvor du følte deg hjemme med en gang, god på flatene og god i klatring. Men den store overraskelsen for våre testere, var stabiliteten nedover, selv med høyprofilerte karbonhjul. Ulempen med høyprofil-hjul er å ta med sykkelen ut i vind. Da merkes det godt at hjulflaten er stor. Vinden river og drar i sykkelen. Da er det viktig at den er bygget stabil.
Interceptor er en ramme som XXL er alene om. De har fått laget egne former og har sin egen karbon-layup. Det synes vi er spenstig for et selskap som kun selger sykler i tre land foreløpig. Men det merkes også på størrelsesutvalget. Mens andre kjører på både fire, fem og seks størrelser, får du Inteceptor i kun to. Det er kostbart å lage sine egne former.
Hvis vi skal sette fingeren på noe så er det at vi satt igjen med en følelse av svake bremser. Det har sin årsak i at det er Ultegra foran og Shimano 105 bak. En oppgradering til Ultegra bak er å anbefale.
Likevel må vi si at resultatet har blitt bra og det er mange som liker sykkelen. Det er et godt tegn.
Focus Cayo
Vi har tre sykler i testen som er sammenlignbare og veldig like, både av utseende og på utstyrssiden. Focus er en av disse og som overrasket oss positivt. Dette er en komfort-sykkel, som kan brukes i trening og på turritt, den innbyr til å sykle langt og har god komfort.
Av alle sykler i testen er denne blant de rimeligste og vi synes du får mye sykkel for pengene. Rammen er gjennomtenkt, solid og lett. Focus sier de optimerer hver enkelt størrelse for stivhet og vekt, noe som i seg selv viser omtanke for kjøperen. Stor eller liten.
Med en oppgitt rammevekt på 840 gram i størrelse 54 har du ingen grunn til å klage på vekten. Den er superb i denne prisklassen. Utstyrsmessig er den også bra til prisen å være. Schwalbe Durano-dekkene har vi klaget over før, da vi har mistenkt dårlig rullemotstand. Dette har vi fått bekreftet i flere tester senere. Kjøp gjerne sykkelen, men bytt ut dekkene med Continental GP 4000S eller tilsvarende.
Focus Cayo var behagelig og solid både på klatring og utfor, synes våre testere. Men best var den på flatene, hvor komforten virkelig kom til sin rett. En flott og solid sykkel som kan brukes til det meste, men den er litt kjedelig og nøytral.
Fuji Transonic 2.1
På årets test stiller Fuji enda en gang med en oppgradert og spennende ramme. Dette er en ramme bygget mer for racing enn den modellen vi testet i fjor. Og den ble godt mottatt av alle.
Det er en aeroramme som har godt utstyr rund baut. Prisen er trivelig også. Vi følte oss raske på denne sykkelen og geometrien var kompakt. Når du tar en nærmere kikk på rammen kan den minne en del om Cervelo S3. Det er stort fokus på vinddrag. Blant annet er Transonic den eneste sykkelen i testen som har Shimanos “direct mount” (direkte oversatt til “direkte montering”) både foran og bak. Dette øker bremsekraften og reduserer luftmotstanden, sier Fuji. Vi liker at Fuji har trukket den så langt at de har formet gaffelen (både foran og bak) etter typen brems de vil bruke og derigjennom redusere enda mer luftmotstand. Løsningen bak synes vi er spesielt sexy.
Årets testere synes dette er en meget god sykkel både i klatring og utfor. Den oppleves stabil og trygg.
Er du på jakt etter komfort finnes det bedre sykler i testen, men likevel er den ikke stiv og hard, på tross av kraftig pinne og solide hjul.
Oval er et husmerke som har solid historie fra triatlon. Selv om styre og stem enkelte ganger føltes noe myk, er ikke hjulene det. De er lette, har godt spenn i eikene og ruller lett og rett. Flotte hjul i denne prisklassen.
Transonic er mye sykkel for pengene, og som vi tror vil passe mange.
Oppsummering.
Etter å ha testet åtte ulike merker med elektronisk giring, er det ikke tvil om at det blir vanskelig å gå tilbake til en sykkel med manuell giring. Du får en helt annen flyt i syklingen, og giringen er som å “trykke på en knapp“, så skjer det. Og det skjer lydløst.
Vi la fort merke til at elektronisk giring er et ømfintlig system som må være perfekt innstilt, og det må holdes ved like. Litt avvik og du kan få problemer.
Oppjustering av Di2-gruppen bør helst foretas av kvalifiserte personer, for det er ikke bare å “lade opp batteriet“ og så sette seg på sykkelen.
Vi tester sykler i to ulike prisklasser, så egentlig er det ikke rettferdig å kåre noen testvinner. I såfall burde vi kåret en vinner fra hver prisgruppe.
På vår test satt vi igjen med en blandet følelse. Var testens rimeligste sykkel, White (29.990,-), like bra som noen av testens dyreste sykler, med Pinarello som den dyreste til kr. 55.999,- Det er en forskjell på hele kr. 26.000,-.
Utstyrsmessig er ikke forskjellen stor. Cervelo og White har de mest spennende rammene i testen og hadde skåret høyt på design, om vi hadde hatt karakter for det.
Men her slutter da også sammenligningen. Cervelo og BMC er begge bygd for racing og er mer aggressive sykler. White heller mer over til komfort, selv om den også kan brukes som race, det samme kan vi si om Fuji. Den store overraskelsen, og som ble topp rangert av alle de fire testerne våre, var Cannondale. Scott skårer også høyt. Fokus og Fuji var så å si identiske sykler og er å anse som et sikkert kjøp. Pinarello var den sykkelen som vi hadde store forventninger til, men som skuffet litt. En sikker og flott sykkel, men litt kjedelig. Det var tydelig en kompromiss-løsning fra Pinarello for Dogma-serien som er priset vesentlig høyere.
Det å velge en testvinner blant testsyklene denne gangen var vanskelig, men vi måtte ta et valg og vi valgte derfor å kåre Scott som testvinner. Dette mye på grunn av rammen og det totale helhetsinntrykket og i tillegg til at dette er en sykkel som alle testerne fant seg til rette på.
“Mest for pengene“ blir også denne gang White.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.