Reisebrev fra en syklist i Sør Frankrike

«Mellom himmel og hav i Occitanie.» Noe å glede seg til når vi igjen kan reise til slike fantastiske sykkel områder.

Endeløse vin-åkre, vakre fjell, veier med få biler og plass til syklister, pittoreske små landsbyer og flott utsikt over landskap og hav, sykle så stille vi klarer forbi jaktlag som speider etter villsvin, jobbe seg opp nydelige korketrekkere eller over slettene i Camargue. Vélo en Sud.

Midt i dette landskapet troner fjellet Pic St Loup som første forvarsel om fjellene innover i Sentralmassivene, og det er Pic St Loup som er selve omdreiningspunktet for sykkelturene i nord for Montpellier.

Lytt til erfarne pedalfolk

Hver lørdag og søndag morgen klokken 08:30 gjennom hele året møtes sykkelklubbene i Montpellier ved utfartsstedet Montferrier-sur-Lez som ligger litt nord for byen. Raskt og før de fleste andre har stått opp på søndags morgen kommer vi oss vekk fra byen og motorveiene, passerer gjennom et par landsbyer før vi kommer inn i det frodige slettelandskapet opp mot Pic St Loup.

Forbi Clapiers og Teyran, St Drezery og Saint-Mathieu-de-Tréviers opp de fine stigningene rundt Pic St. Loup. Vi smaker litt på melkesyre, vi setter opp tempoet nedover bakkene, tar unna de flate fine strekkene før vi igjen setter nesa hjemover opp bakkene og rundt fjellet og tilbake til utgangspunktet. Underveis leker vi litt «førstemann» opp små stigninger og øver oss på å holde hjulet til han eller hun foran oss over slettene. Turene har vanligvis 6-700 høydemeter og tempoet pleier å ligge rundt 25 km/t. Med andre ord, sympatiske turer fulle av god stemning og fine opplevelser.

Etter ankomst i september 2019 meldte jeg meg inn i sykkelklubben SudVelo der det er medlemmer fra hele verden og språkbruken i gruppa veksler mellom fransk, engelsk og tysk og med blanding av menn og kvinner, yngre og litt eldre som sykler sammen. Klubben gjenspeiler byen som er en by i vekst med god blanding av folk fra hele verden.

SudVelo – sammen med andre

På utfartene er vi vanligvis mellom 8 og 15 syklister hvor noen er bedre trent enn andre og som veteraner å regne mens det for andre er første sesongen de sykler i gruppe og fortsatt er et stykke unna formtoppen. Dette er en blandet gjeng akkurat etter min smak med hyggelige og positive folk som deler den samme entusiasmen rundt sykling som jeg gjør. Vi venter på hverandre, hjelper hverandre med punkteringer, tipser hverandre om de fine stedene mens det er lederen i klubben som legger ut og sender rundt gpx turene fra sitt rikholdige arkiv en dag eller to før utfarten. Er vi mange så holder vi ruta, og er vi litt færre så improviserer vi ut fra dagsform og vær. Lørdagene er forbeholdt de litt lengre turene på 110 til 120 km mens det på søndagene arrangeres turer fra 75 til 90 kilometer.

Alene langs veien – alltid litt turist

I tillegg til de organiserte turene synes jeg det er det en egen harmoni og ro å sykle alene. Hvis jeg vil kan jeg stoppe og se på en gammel bro, en landsby, en vakker landsby, en ørn som flyr høyt der oppe eller bare trekke pusten litt.

Ikke alle liker å ferdes alene, men ved riktig timing utenfor de mest trafikkerte stedene og tidspunktene synes jeg dette gir noen fantastiske opplevelser.

Å dra litt innover i landet, gjennom vinåkrene eller langs kysten og gjennom våtmarkene i Camargue byr på ulike opplevelser og ulike turer.

St. Guilhem le Désert

I desember tok jeg med meg sykkelen på bilen til den lille byen St.Martin de Londres, helt i innsteget til fjellområdene Les Cevennes og syklet inn til landsbyen St. Guilhem le Désert som står på UNESCO sin verdensarvliste. Det burde denne sykkelturen også gjøre.

Turen er ikke mer enn ca 60 kilometer, men den har rundt 1000 høydemeter. Jeg tok fredagen fri fra jobb og dro av gårde tidlig på dagen før varmen tok meg.

Opp bakkene fra Saint-Martin-de-Londres får man blodsirkulasjonen i gang og man kommer til noen fantastiske utsiktspunkter på reisen før første utforkjøring bringer deg ned til krysningen av elva L’Herault som også dette området låner navnet sitt fra.

Fra elva er det igjen en del stigninger opp til landsbyen Causse de la Selle før et litt flatere parti mot og noen fantastiske utforkjøringer ned mot elva Herault igjen.

Vel framme i St Guilhem le desert igjen er det fint å sykle gjennom denne lille perlen av en landsby og være litt turist på tilbakeveien og før utforkjøringene blir til motbakker igjen…Kysten, strendene og Camargue.

Langs kysten og langs strendene ved Montpellier er det bygget et fint nettverk av sykkelveier med stort sett god plass med unntak av et par steder der man skal holde litt utkikk etter badegjester om sommeren. Hvis man tar med seg badetøy i sykkelveska og drar timer turen slik at man er tilbake til utgangspunktet når det på sommeren blir for varmt til å sykle kan syklingen avløses av en perfekt tur på stranda med soling og bading.

I Camargue er det flatt, og det er vakkert.

Langs havet på dikene fra hovedstaden i Camargue St. Marie de la Mer forbi hvite hester og rosa flamingoer er det grusvei som helst bør sykles av Gravelsykkel eller med offroadsykkel. Man kan sykle gjennom Camargue med landeveisykkel også men da må man velge andre ruter litt innover i nasjonalparken og ikke langs kysten. Syklingen her betyr sykling av det slaget hvor bena aldri får hvile i form av nedoverbakker og hvor tempo må dikteres av motvind, rullemotstand og planlagt avstand. Finner du rytmen er det fin og meditativ sykling som også gir flotte naturopplevelser. Jeg syklet langs dikene i november på en litt kald men klar dag, og bortsett fra noen få fastboende var det så godt som ingen mennesker inne i dette fantastiske landskapet.

I skrivende stund er det spinningsykkelen i bakhagen som står for sykkelturene mens det er portforbud her i Frankrike under Coronaepidemien, og jeg håper og drømmer om at det snart skal bli mulig å komme seg ut på veien igjen.

For syklister som ønsker å organisere egne turer er det mange steder å leie sykler eller man kan ta med sine egne. Det er mange som driver med organisering av turer og det skal være enkelt å få gode tips gjennom sykkelutleier eller guidebøker. Liker du sykling i vakker og ikke minst lett tilgjengelig natur, godt klima og et glass god vin på kvelden er Occitaine på høsten eller på våren i mars eller april absolutt å anbefale. Finn noen fine turer og sett av gårde.  Jeg tviler på at du vil angre.

Tekst og foto: Andreas Nypan

Kommentarer

kommentarer